Det er nesten tre år siden jeg sist skrev på bloggen her sist. Guri som tiden flyr... 
Mye har jo skjedd siden den gang, men det som har skjedd i det siste er for det meste dette: Phoebe har forlatt oss, hesten har kommet på gården, jeg har hatt eksamen og vi venter et nytt familiemedlem (valp). 

Det at hesten har kommet på gården gjør ting ganske mye lettere! Jeg går på skole i Fredrikstad og bor i Eidsberg. Om ikke det er nok pendling så hadde jeg, fram til nå nylig, hesten i Råde. Det ble over 3 timer kjøring hver dag. Nå er han på gården, men stallen er en slags midlertidig løsning. Han står alene på utegang fram til sommeren. I sommer skal han gå i flokk, og til høsten vurderer jeg å ha en hest på helfor. Men jeg skal bruke sommeren til å klekke ut en genial plan :) Her er hybelen til Brego sånn som den ser ut nå:
Han har fri tilgang på grovfor, vitaminer, vann og salt. Har også så vidt begynt å tømmekjøre litt:
Muntlig eksamen i psykologi er bestått med god margin. Fra nå og fram til sommeren kommer vi til å ha et prosjekt, hvor det er lite (i forhold til hvordan det har vært fram til nå) skolearbeid. Det vil si at jeg har god tid når valpen kommer 10.mai. Vi gleder oss veldig, og jeg har begynt å friske opp litt i hundeteorien. Valpen er chipet, vaksinert og klar, så da venter vi bare på svar fra mattilsynet. 
Av en eller annen grunn har jeg blitt mye mer aktiv i hundemiljøet igjen etter at Phoebe døde. Jeg greier ikke helt å forklare hvorfor, men det kan kanskje ha noe med at man ikke vet hva man har før man har mistet det? Jeg skjønte i allefall ikke hvor avhengig jeg var av Phoebe før hun ikke var her lenger. Nå kjenner jeg det hver dag. Hun var jo med overalt, var veldig enkel å ha med å gjøre og det  var utrolig mye selskap i henne. Jeg må jobbe med meg selv for ikke å forvente at den nye valpen blir lik Phoebe, for det blir den ikke. Det er litt av grunnen til at jeg valgte en helt ny rase og at det ble en gutt. Jeg kjenner jeg angrer litt på rasevalget når jeg ser Tollere, men jeg vet at jeg hadde hatt så store forventninger til at den ville bli en Phoebe. Border Collie er jo også en rase jeg har ønsket meg siden før jeg fikk Phoebe, så vi får gi den en sjanse.  

Det blir veldig spennende når valpen kommer, og jeg håper den vil trives hos oss og at vi vil trives med den. 
Jeg gleder meg veldig til å ha en hund her hjemme igjen, men det er ingen som kan ta din plass i hjertet mitt Phoebe. Jeg håper du har det bedre nå.